En turberettelse om når alpinistene Bent Eilertsen, Aksel Sveum og Trym Sæland dro til Store Hesten 874 meter, på Senja 5 februar.
Etter å ha gitt full gass med Polar Cupen på Bardufoss, og endelig fått gjennomført konkurransen som vi hadde forberedt i lengre tid, måtte vi komme oss opp i den alpine verden å restituere. Polar Cup ble gjennomført med stil, og vi hadde hele 55 deltagere som virket kjempefornøyde, og vi hadde hatt det gøy med å arrangere noe slikt for første gang i klubbens historie. Men nå trengte vi vind i ansiktene og tynnere luft enn nede i lavlandet inne i en hall, så da ble det topptur til Senja.
Vi hadde avsluttet Polar Cupen med multimedia-show med K2-ekspedisjonsmannen Trym Sæland, et fint og inspirerende innslag. Men nå ville også Trym opp i høyden igjen, (selv om det er vanskelig å finne 8000-metere på Senja,,,;), og etter en øldrikkende fjellprat-kveld hos meg med inspirerende filmer i bakgrunnen, ble toppen Store Hesten plukket ut på Senja-kartet, en topp jeg har vært på flere ganger og som er en av mine favoritter.
Vi hadde alpin-start, med Aksel som blåste kynisk hornet, og etter en god frokost var vi igang. Så sto vi der nok en gang i Mefjorden, utenfor bilen, under skyfri himmel i den alpine værden her ute i havgapet på Senja. Jeg startet som vanlig hardt og tenkte jeg skulle imponere Trym litt med godt tempo og flyt oppover,,,,men gikk snart på en smell,,,,og både jeg og Aksel kunne snart bare skimte ryggen til Trym laaangt forran oss,,,, Vi så på hverandre og konstaterte at vi trenger trening i mengder for å holde det tempoet,,, Vi hadde planlagt og gå opp den nordvendte renna, som er en klassisk fin renne med høye vegger på begge sider, og sjekket snøforholdene i innsteget. Det så fint ut, og vi byttet på å pulse i snøen med skiene på sekken opp renna. Da vi rundet kanten skinte sola som en diamant i horisonten på oss, og vi kunne se hele Senja rundt oss. Vi gikk opp den siste vestvendte snøflanken og kunne løfte hendene i været som tre stolte alpinister som kjente frihetsfølelsen av å være blant kvasse tinder igjen. 😉
Så spiste vi lunch under toppkammen, der Trym klarte å sette verdensrekord i å rulle termos-kopp,,,,han mistet Aksel`s termoskopp som rullet hele 475 høydemeter,,,,(det skal nevnes at Trym klarte å finne koppen igjen,,,utrolig!,,). En blanding mellom utrente topptur-bein i starten av en treig sessongen, og et alpine-speed-tempo på oppoverturen, gjorde at det var tungt å kjøre ned for enkelte av oss. Men sinnsykt deilig å få kjørt noe svinger i solskinnet ute i fjellet igjen.
Vi konstaterte at vi hadde hatt en kjempefin tur, og rukte resten av tiden med dagslys til å kjøre litt rundt på yttersiden av Senja for å rekognosere og vise Trym eventyrlige muligheter. Han fikk kink i nakken og gjentok ordet "vannvittigt" og "sinnsykt" mange ganger,,,, (Det skal sies at han var tilbake på Senja ilag med Tor-Henrik helga etter, og gikk en ny isrenne!!)
Av Bent Vidar Eilertsen
Midt-Troms Tindegruppe 
Leave a comment