Archive for October, 2006

Sosial høsttur til Klatrehytta

I slutten av september dro vi et godt gjeng opp til klatrehytta på Kvaløya. Målet med turen var å ha en sosial tur med god stemmning, og å få klatret Zappfe-egga opp til Zappfetoppen. De heldige fremmøtte var meg selv (Bent Eilertsen), Tina Grytting, Aksel Sveum, Lisa Halvorsen, Torleif Ringerud, Torgeir og Alf Otto Buvik. Lørdag ble først brukt til litt shopping og en god matbit på Cafe-Flyt i Tromsø by.

hy1

Så beveget vi oss ut til Grøtfjord på Kvaløya og gikk opp til hytta i mørket, og med ganske mye snø under beina mot slutten. Etter å fått varmet opp hytta, kokt kaffe og tennt på staerinlysene, gikk sjitsnakket i orden. Ekslusive drikkevarer ble tatt frem, og røverhistoriene ble bedre og bedre utover natten. Og det la ikke en demper på stemmningen at P4 spillte best-of-80-tallslåter hele kvelden/natta!! Hærlig! Ute glittret stjernene, og noen (uten å nevne navn) måtte en del turer ut for å trekke friskluft, da gulvet inne i hytta ble vel mye bevegelig… Og at da noen datt utenfor en skrendt da de forsøkte ta en snarvei mellom toalettet og hytta, var det på tide for noen å ta kvelden.

 hy3

Noen lærte også hva begrepet “alpin-humor” er i løpet av kvelden, og etter hvert ble vel så og si alt en “alpine-jokes” i hytta… Men vi hadde en særdeles hyggelig og morsom aften uti nattetimene. Og alle hadde veldig vondt i lattermusklene da de la seg til å sove. 

Helt om natta…helt om dagen!! Vi sto opp til strålende sol, og spiste frokost. Alle var med godt mot, og i relativt fin form tross den lange natta. Vi delte oss inn i 3 taulag, med Aksel, Torgeir og Alf Otto i ett. Torleif og Lisa i ett. Og jeg og Tina i det siste. Da vi kom opp eggen og skulle starte på klatringen blåste en del, selv om sola holdet seg fremme.

 hy2

Vi merket fort at dette var vinterklatring, og fingrene var kalde. Men vi trosset oss oppover taulengde etter taulengde, og jeg og Tina kunne snart gå de siste metrene til toppen i strålende sol, og fin utsikt.

 hy6

hy4

Etter hvert kom Aksel, Torgeir og Alf også. Etter å ha ventet på toppen litt, startet vi på rapellen, og gikk i short-ropes ned til neste rapell, hvor vi traff Lisa og Torleif. De hadde stått litt fast pga kommunikasjonsproblemer i den sterke vinden, så de snudde der og fulgte med oss ned de siste to rapellene. Vi kom oss vel ned, og vasket hytta og gikk i mørket ned til bilene. På tur hjem ble det Burgerking i Tromsø.

hy5

Nok en fin tur ilag med et glittrende fint gjeng!! En fin kombinasjon av det genialt sosiale og fjellklatring i de vakre kystfjellene våre!!

Av Bent Vidar Eilertsen

Leave a Comment

Høstpadling på Senja

I slutten av september er fortsatt ikke padlesessongen over konstaterte vi!! Jeg (Bent) og Tina Grytting pakket to havkajakker på taket av bilen, og kjørte ut mot yttersiden av Senja. Målet var å legge ut fra Hamn, og padle rundt de idylliske holmer og skjær i havgapet utenfor der. 

ham1

Vi så mørkt på det da det øsregnet på bilruten igjennom Svanelvdalen… Men da vi nærmet oss Hamn viste det seg at på yttersiden av Senja var det sol og forbigående skydekke tross regnværet på innlandet. Vi smilte og var turklare!!

ham2

Tina hadde alldri padlet før, og jeg måtte frem med lovende ord om hvor enkelt og trygt dette var for å få henne velvillig ut i kajakken. Etter en kort instruksjon, manøvrerte hun kajakken pent og trygt ute i det kalde vannet. Og etter litt småpaddling rundt bryggene ved Hamn, fikk jeg henne med ut på en langtur rundt de fine holmene mellom Hamn og Bøvær.

ham3

Lunchen ble inntatt på en kritthvit strand med sola glittrende i havet. Og utenfor lekte flere seler i vannet, så underholdningen var ikke til å klage på. Da vi skulle tilbake, var havet blåst litt opp, og bølgene var større. Men Tina var blitt en stabil padler og klarte turen tilbake med stil. 

ham4

Dette var et levende bevis på at man kan få en strålende fin padletur i solen, selv om at det er sen høst med snø i fjellene og regn på innlandet.   

Av Bent Vidar Eilertsen

Leave a Comment

Lyngen på tvers over Jiehkkevarri

I slutten av august dro jeg (Bent Vidar Eilertsen), Øyvind Bjerknes og Ståle Vannebo ut til Lyngen en solfylt og vindstille lørdag. Målet var å bestigge Troms fylkes høyeste fjell, Jiehkkevarri på 1834 meter over havet.

lyn1

Vi valgte å gå opp “vinterveien” fra vest opp fra Ullsfjord. Starten gikk opp langs med Tverrelva, og videre opp nord øst til brekanten. Etter hvert som vi beveget oss opp ura fant vi ut at vi heller skulle forsøke oss på å gå Lyngen på tvers via toppen av Jiehkkevarri, og avslutte turen ned Lyngsdalen til Furuflaten. 

ly2

Da vi kom opp på breen knyttet vi oss inn i et taulag, og gikk rimelig raskt bort til toppen av Jiehkkevarri. Toppen ble feiret med en pose ostepopp.

ly3

Vi fortsatte så videre sørover og ned den lange Sydbreen til den frodige Lyngsdalen, og ankom Furuflaten i mørket etter 14 timer ute på tur.

ly4

En fantastisk tur over mange fine topper på over 1500-meter, og i alt slags terreng. Og været var helt overveldende, med stekende sol og vindstille hele turen!! Nok en minnerik opplevelse i den nord norske fjellheimen.

Av Bent Vidar Eilertsen  

Leave a Comment

Guttetopptur til Senjahesten

Midt i august dro jeg (Bent Vidar Eilertsen), Aksel Sveum, Øyvind Bjerknes og Gunnar Eriksen ut til sør Senja for å gå oss en topptur i et nydelig solskinnsvær.

 sh1

 sh2

Dette var en fin og lett tur etter merket sti, som ikke tok mere en et par timer opp og ned. Men høyt kommer man, og utsikten er formidabel!! Man starter å gå rett forbi Skrollsvik. Er merket.

 Av Bent Vidar Eilertsen

Leave a Comment

Fellestur til Stetind i hell og uhell

I begynelsen av august dro vi et helt gjeng med erfarne og uerfarne fjellfolk til Stetind for å bestige fjellet via normalveien. De fremmøtte var meg selv, (Bent Vidar Eilertsen) og Aksel Sveum som skulle være kjentmenn/guider på turen. Og videre var Stian Olsen, Tonje, Ståle Vannebo, Torgeir, Tor, og Torleif Ringerud. Vi ankom teltplassen under det kvasse vakre fjellet lørdag kveld, og etter noen pils rundt bålet i gapahuken fant vi posene våre inne i teltene. Det var mye folk som skulle på fjellet denne søndagen. En organisert gruppe på 12 stykker fra Sortland og omegn, pluss oss 8 fra Midt Troms. Og det var også noen som skulle klatre sydpilaren. Vi ble enige om å samarbeide om å sette opp et par faste tau med gjengen ifra Sortland, for å få det til å gå litt effektivt på eggen mellom fortoppen og hovedtoppen.

st

Da vi ankom fortoppen gikk jeg og Ståle i forveien og satt opp to gelendertau. Snart var gruppa vår på vei etter oss. Jeg passerte de 10 forbittrede fingertakene etterfulgt av Ståle, og snart var Aksel også forbi denne passasjen. Etter oss kom vårt turfølge seg overraskende fint over denne vanskelige passasjen. Artig, da det var noen som alldri hadde hatt på seg en klatresele før, eller gjort noe lignende luftig før. Våre venner i fra Sortland var også på god vei med å få folk over denne passasjen, da vi fortsatte opp til toppen av dette mektige fjellet. Alle 8 nådde toppen av Stetind, og vi kunne feire toppen med god lunch og bilde-session oppe i strålende sol. 

st2

st3

Vi stusset litt over at våre venner i fra Sortland ikke ankom, etter en god halvtime på toppen. Da vi beveget oss nedover eggen mot rapellen, kunne vi høre Sea-King helikopteret som var på vei. Det hadde skjedd en ulykke… Jeg fikk da informasjon om at en mann i følget til de fra Sortland hadde fått et illebefinnende under klatringen over passasjen “de 10 forbittrede fingertak”, og falt. Fallet i seg selv ble fanget fint opp av tauet, så det var ikke kritisk. Men mannen hadde rett og slett fått hjertestans da pulsen ble høyere over den luftige passasjen, og førstehjelpen på stedet var nytteløs. Helikopteret løftet den forulykkede ut, og stillheten over fjellet senket seg dystert over oss. En person hadde fått sin siste tur opp på fjellet denne dagen, og det var trist å tenke på. Men vi trøstet oss med at han tross alt fikk sin siste dag på norges nasjonalfjell på en dag som ikke kunne vært bedre, stålende sol og utsikt over halve nord Norge.

st4 

Vi hjalp til med å få ned de resterende fra gruppa fra Sortland, og gikk raskt ned til bilene og teltplassen.

Vel nede var vi alle enige om at vi hadde hatt en fantastisk dag i fjellet, selv om at det var trist det med ulykken. Vi hadde kost oss, alle kom opp, og gode opplevesler satt klistret i minnet. Turen anbefales på det sterkeste!!   

Av Bent Vidar Eilertsen 

Leave a Comment