Archive for Turer

“Sommer” i Hurrungane.

  •  Tekst:Aksel Sveum  Bilder:Aksel Og Marius Olsen                                                                                                                

Etter å ha labbet rundt på Bødalsbreen på kurs i en uke satte jeg kursen for sognefjellet og Turtagrø.Der skulle jeg klatre med Hallgeir Kalland som er en eminent trinnhugger fra Kalland ved Førde.Værutsiktene var ikke videre bra,men man må jo prøve. Det ble mye kaffe,kaker og øll mellom studier av meteogrammet i resepsjonen.

storen.JPG

Dette blir nok stående som sommeren som virkelig markerte forskjellen på alpin-klatring og vanlig klippe-klatring for meg.

Sliten Hallgeir

Første og eneste tur klatretur med hallgeir ble ett forsøk på søre-dyrhaugstind fra bandet.En tur som ble noe mer spennende enn vi satte pris på….Etter en noe alpin start klokka fem og anmarsj gjennom skagadalen opp til bandet var det klyving opp ryggen til innsteget.Så klatret vi to greie taulengder opp til en stor hylle.Opp fra hylla er det mulig å velge flere varianter.Intensjonen var å gå den letteste veien.Fjellet var glatt og sleipt så det fristet ikke akkurat å gjøre ting vanskeligere enn nødvendig. Jeg hadde gått denne ruta før på instruktørkurs i fjor sommer.Den gang fikk han som ledet denne taulengden høre at han var på vei ut av ruta når han var i ferd med å bevege seg ut til venstre rundt ett markert flak som er tegnet inn i føreren.Det er her den letteste varianten går som er gradert 4+.Med dette i minne rotet jeg meg opp en 5+ variant istede.Forsøket på å lede 5+ med stive støvler på sleipt fjell ble selvsagt for mye for meg.

Jeg fikk inn en liten kile i ett riss på cruxet og gjorde ett forsøk på å dra meg forbi.Så prøvde jeg å stå i en improvisert stige for å få inn en plassering høyere oppe(god alpin stil:).Det var mens jeg sto i denne stigen og forsøkte å komme høyere i den at jeg dro ut kila jeg hang i og fikk meg en suser som stoppet ca en meter eller to over hylla.Jeg kjente raskt etter at jeg fortsatt hadde armer og bein på plass(Jeg var kjempeheldig og fikk bare ett lite skrubbsår på hånda). Jeg og Hallgeir pustet lettet ut og var enige om at det var nok for i dag.Ett eventuelt beinbrudd her ville nok endt med rapell ned til innsteget og så ville man blitt liggende der til man kunne bæres ut eller til været ble bra nok for helikopterflyging.

 

Vi bant en slynge rundt en blokk og var i ferd med å kaste ned tauene når vi så folk nede på innsteget.Vi ropte ned til de at de måtte komme seg ut av fallinja.Fjellet er ikke spesielt fast i Hurrungane… Det tok litt tid og noen småstein før de skjønte hva vi mente for noe,men vi kom nå oss ned til innsteget med en rapell på 50 m(Det går akkurat med en meter nedklatring ned til innsteget.Det andre taulaget besto av to godt voksne karer.De ble ganske utpsyket av att vi kom ned ruta og endte opp med å bare klatre en taulengde.Vi trasket ned dalen til teltet og lagde oss en bedre middag.Seinere på kvelden ble det noen øll for å feire at jeg fortsatt var i ett helt stykke.

Hallgeir reiste så ned til Stryn for å føre sin onkel på breen mens jeg ble igjen oppe på Turtagrø.

Jeg hadde lyst til å slappe av litt å lese klatrebøker i bibloteket og jeg hadde ett lite håp om at det kunne være muligheter for en tur til før jeg stakk nordover igjen.Jeg hadde nemlig truffet Marius olsen som hadde guide-praksis

med norgesguidene i Hurrungane.Han kunne godt tenke seg å gjøre noe annet enn å føre på Storen og spanderte en av hviledagene sine på å dra på tur med meg.Vi hadde ikke klatret noen ruter sammen før så det ble litt diskusjon om utstyr og slikt.Spesielt var det morsomt å se det svært nedlsitte kamklile-racket til “utstyrspusheren” Marius. Vi vurderte flere alternativer,men endte opp med Nordøstpillaren på søre-dyrhaugstind.En rute som ser fin ut på bildet i NTK føreren og som omtales som fin klatring i stort sett fast fjell.

Nordøsdtpillaren

 

Noe som muligens stemmer dersom man traverserer inn i ruta og bare går de fire siste taulengdene.Vi klatret ruta i sin helhet fra breen og opplevde store deler av ruta som safari.Det var mye løst,begrodd og sleipt fjell.Vi klatret i svasko,men måtte gå det “flotte” svaet gradert 5 som det er bilde av i føreren teknisk….Fjellet var så sleipt at man aldri følte seg trygg på om man sto godt.Når man satte foten på noe som man trodde var bra så opplevde man ofte at den bare sklei av.Det var den mest psykende klatringen jeg har opplevd på grad 3 og 4.Det føltes ganske seriøst.Når vi kom til de siste taulengdene som faktisk var ganske fine var psyken min rimelig dårlig og Marius fikk gleden av å lede.

marius-traverserer.JPG

 

 

 Marius

Traversen

På cruxet hang det en slynge fra en bankebolt og det var bygd en liten varde under slik at man nådde opp å fikk en fot inn i slynga når man sto på toppen av varden.

Dyrhaugsryggen

Vi var snart på toppen av søre-dyrhaygstind hvor vi byttet til klatrestøvler.Så var det bare å gi gass bortover dyrahugsryggen og skli ned snøfeltene  slik at Marius rakk middagen og møtet med gjestene han skulle ha på Storen neste dag.Det nådde vi med margin og  kunne konstatere at vi hadde gjort hele turen på rimelig kort tid.spesielt i forhold til forholdene vi opplevde på klatringa.Det var en tur med flyt,slik alpine turer skal være!

Leave a Comment

Buldrekveld på Hamn på Senja

Her er noen minnerike bilder som vårt medlem Eivind Sirnes har tatt mens han var her oppe i Nord. Bildene ble tatt mens vi var å buldret en sein kveld uten ved Hamn på Senja. Enjoy!! 🙂

Eivind buldrer

Eivind smiler lett opp.

Bent buldrer

Bent henger godt.

Bent griper

Klamrer seg til varm klippe.

aksel buldrer

Aksel planlegger neste flytt.

 gråtass venter

Gråtass undrer seg over hvorfor vi klyver på de steinene….

Av Bent Vidar Eilertsen (Foto: Eivind Sirnes)

Leave a Comment

Fin alpin linje på Bringtinden.

Står opp,ikke så veldig tidlig.Ser ut av vinduet.Ok vær i dag,må vel gjøre noe ute ihverfall.Ringer  Torleiv og blir enig om å finne på noe.Foreslår ett par forskjellige ting,blant annet en liten alpin klatretur på Senja.Det høres spennende ut sier han.

Vi kjører mot nord-senja.Det er god stemmning i GT`n med takluka oppe i godværet og synging etter radioen.Vi kjører forbi Breitind,Store-hesten og Burstind.På Bringtinden er det mange muligheter som jeg og Bent har sett på tidligere som jeg hadde lyst til å teste ut. så vi setter bilen ved Bringtinden.Vi bestemmer oss for ei renne som ser fin ut.

bringtinden-2.jpg

Kort anmarsj på fast snø,kosetur! Dette var Torleiv sitt første møte med stegjern og økser så vi tar det med ro.Vi kommer ikke langt opp i renna før vi må fram med tau og derfra klatrer vi rundt sju taulengder til toppen.Det er klassisk miks klatring på snø,is og frossen mose.isen som var tilstede i partier var mange steder tykk nok for skruer,men det var også ett kort parti med tynn is.Jeg var veldig fornøyd med å finne så fin klatring her og koste meg grådig.

konsentrert.jpg

Torleiv ble raskt fortrolig med å ha stegjern på beina og økser i hendene og taulagsrutinene fungerte godt.Vi kom tilslutt til toppen av renna og klokka hadde da blitt endel for vi hadde jo ikke begynt så tidlig akkurat.Flott utsikt utover mefjorden mens vi kveilet tau og spiste litt.Retur ble ned flanken på andre sida av egga mot øst.Vi var nede ved veien rundt ti og var enig om at det hadde vært en fin tur.i-toppen-av-renna.jpg

Fornøyd Torleiv på toppen av ruta

forn%c3%b8yd.jpg

-Fin tur som anbefales.Ta med ett lite alpint rack inkludert 3-4 isskruer,ett knippe kiler,en større hex og en eller to friends.Normalt sett vil nok ett lag med to erfarne klatrere gå mest løpende utenom enkelte partier.Jeg valgte å bruke klatremetoden stort sett hele veien.

Av Aksel Sveum

Leave a Comment

Sosial høsttur til Klatrehytta

I slutten av september dro vi et godt gjeng opp til klatrehytta på Kvaløya. Målet med turen var å ha en sosial tur med god stemmning, og å få klatret Zappfe-egga opp til Zappfetoppen. De heldige fremmøtte var meg selv (Bent Eilertsen), Tina Grytting, Aksel Sveum, Lisa Halvorsen, Torleif Ringerud, Torgeir og Alf Otto Buvik. Lørdag ble først brukt til litt shopping og en god matbit på Cafe-Flyt i Tromsø by.

hy1

Så beveget vi oss ut til Grøtfjord på Kvaløya og gikk opp til hytta i mørket, og med ganske mye snø under beina mot slutten. Etter å fått varmet opp hytta, kokt kaffe og tennt på staerinlysene, gikk sjitsnakket i orden. Ekslusive drikkevarer ble tatt frem, og røverhistoriene ble bedre og bedre utover natten. Og det la ikke en demper på stemmningen at P4 spillte best-of-80-tallslåter hele kvelden/natta!! Hærlig! Ute glittret stjernene, og noen (uten å nevne navn) måtte en del turer ut for å trekke friskluft, da gulvet inne i hytta ble vel mye bevegelig… Og at da noen datt utenfor en skrendt da de forsøkte ta en snarvei mellom toalettet og hytta, var det på tide for noen å ta kvelden.

 hy3

Noen lærte også hva begrepet “alpin-humor” er i løpet av kvelden, og etter hvert ble vel så og si alt en “alpine-jokes” i hytta… Men vi hadde en særdeles hyggelig og morsom aften uti nattetimene. Og alle hadde veldig vondt i lattermusklene da de la seg til å sove. 

Helt om natta…helt om dagen!! Vi sto opp til strålende sol, og spiste frokost. Alle var med godt mot, og i relativt fin form tross den lange natta. Vi delte oss inn i 3 taulag, med Aksel, Torgeir og Alf Otto i ett. Torleif og Lisa i ett. Og jeg og Tina i det siste. Da vi kom opp eggen og skulle starte på klatringen blåste en del, selv om sola holdet seg fremme.

 hy2

Vi merket fort at dette var vinterklatring, og fingrene var kalde. Men vi trosset oss oppover taulengde etter taulengde, og jeg og Tina kunne snart gå de siste metrene til toppen i strålende sol, og fin utsikt.

 hy6

hy4

Etter hvert kom Aksel, Torgeir og Alf også. Etter å ha ventet på toppen litt, startet vi på rapellen, og gikk i short-ropes ned til neste rapell, hvor vi traff Lisa og Torleif. De hadde stått litt fast pga kommunikasjonsproblemer i den sterke vinden, så de snudde der og fulgte med oss ned de siste to rapellene. Vi kom oss vel ned, og vasket hytta og gikk i mørket ned til bilene. På tur hjem ble det Burgerking i Tromsø.

hy5

Nok en fin tur ilag med et glittrende fint gjeng!! En fin kombinasjon av det genialt sosiale og fjellklatring i de vakre kystfjellene våre!!

Av Bent Vidar Eilertsen

Leave a Comment

Høstpadling på Senja

I slutten av september er fortsatt ikke padlesessongen over konstaterte vi!! Jeg (Bent) og Tina Grytting pakket to havkajakker på taket av bilen, og kjørte ut mot yttersiden av Senja. Målet var å legge ut fra Hamn, og padle rundt de idylliske holmer og skjær i havgapet utenfor der. 

ham1

Vi så mørkt på det da det øsregnet på bilruten igjennom Svanelvdalen… Men da vi nærmet oss Hamn viste det seg at på yttersiden av Senja var det sol og forbigående skydekke tross regnværet på innlandet. Vi smilte og var turklare!!

ham2

Tina hadde alldri padlet før, og jeg måtte frem med lovende ord om hvor enkelt og trygt dette var for å få henne velvillig ut i kajakken. Etter en kort instruksjon, manøvrerte hun kajakken pent og trygt ute i det kalde vannet. Og etter litt småpaddling rundt bryggene ved Hamn, fikk jeg henne med ut på en langtur rundt de fine holmene mellom Hamn og Bøvær.

ham3

Lunchen ble inntatt på en kritthvit strand med sola glittrende i havet. Og utenfor lekte flere seler i vannet, så underholdningen var ikke til å klage på. Da vi skulle tilbake, var havet blåst litt opp, og bølgene var større. Men Tina var blitt en stabil padler og klarte turen tilbake med stil. 

ham4

Dette var et levende bevis på at man kan få en strålende fin padletur i solen, selv om at det er sen høst med snø i fjellene og regn på innlandet.   

Av Bent Vidar Eilertsen

Leave a Comment

Lyngen på tvers over Jiehkkevarri

I slutten av august dro jeg (Bent Vidar Eilertsen), Øyvind Bjerknes og Ståle Vannebo ut til Lyngen en solfylt og vindstille lørdag. Målet var å bestigge Troms fylkes høyeste fjell, Jiehkkevarri på 1834 meter over havet.

lyn1

Vi valgte å gå opp “vinterveien” fra vest opp fra Ullsfjord. Starten gikk opp langs med Tverrelva, og videre opp nord øst til brekanten. Etter hvert som vi beveget oss opp ura fant vi ut at vi heller skulle forsøke oss på å gå Lyngen på tvers via toppen av Jiehkkevarri, og avslutte turen ned Lyngsdalen til Furuflaten. 

ly2

Da vi kom opp på breen knyttet vi oss inn i et taulag, og gikk rimelig raskt bort til toppen av Jiehkkevarri. Toppen ble feiret med en pose ostepopp.

ly3

Vi fortsatte så videre sørover og ned den lange Sydbreen til den frodige Lyngsdalen, og ankom Furuflaten i mørket etter 14 timer ute på tur.

ly4

En fantastisk tur over mange fine topper på over 1500-meter, og i alt slags terreng. Og været var helt overveldende, med stekende sol og vindstille hele turen!! Nok en minnerik opplevelse i den nord norske fjellheimen.

Av Bent Vidar Eilertsen  

Leave a Comment

Guttetopptur til Senjahesten

Midt i august dro jeg (Bent Vidar Eilertsen), Aksel Sveum, Øyvind Bjerknes og Gunnar Eriksen ut til sør Senja for å gå oss en topptur i et nydelig solskinnsvær.

 sh1

 sh2

Dette var en fin og lett tur etter merket sti, som ikke tok mere en et par timer opp og ned. Men høyt kommer man, og utsikten er formidabel!! Man starter å gå rett forbi Skrollsvik. Er merket.

 Av Bent Vidar Eilertsen

Leave a Comment

Older Posts »