Fellestur til Stetind i hell og uhell

I begynelsen av august dro vi et helt gjeng med erfarne og uerfarne fjellfolk til Stetind for å bestige fjellet via normalveien. De fremmøtte var meg selv, (Bent Vidar Eilertsen) og Aksel Sveum som skulle være kjentmenn/guider på turen. Og videre var Stian Olsen, Tonje, Ståle Vannebo, Torgeir, Tor, og Torleif Ringerud. Vi ankom teltplassen under det kvasse vakre fjellet lørdag kveld, og etter noen pils rundt bålet i gapahuken fant vi posene våre inne i teltene. Det var mye folk som skulle på fjellet denne søndagen. En organisert gruppe på 12 stykker fra Sortland og omegn, pluss oss 8 fra Midt Troms. Og det var også noen som skulle klatre sydpilaren. Vi ble enige om å samarbeide om å sette opp et par faste tau med gjengen ifra Sortland, for å få det til å gå litt effektivt på eggen mellom fortoppen og hovedtoppen.

st

Da vi ankom fortoppen gikk jeg og Ståle i forveien og satt opp to gelendertau. Snart var gruppa vår på vei etter oss. Jeg passerte de 10 forbittrede fingertakene etterfulgt av Ståle, og snart var Aksel også forbi denne passasjen. Etter oss kom vårt turfølge seg overraskende fint over denne vanskelige passasjen. Artig, da det var noen som alldri hadde hatt på seg en klatresele før, eller gjort noe lignende luftig før. Våre venner i fra Sortland var også på god vei med å få folk over denne passasjen, da vi fortsatte opp til toppen av dette mektige fjellet. Alle 8 nådde toppen av Stetind, og vi kunne feire toppen med god lunch og bilde-session oppe i strålende sol. 

st2

st3

Vi stusset litt over at våre venner i fra Sortland ikke ankom, etter en god halvtime på toppen. Da vi beveget oss nedover eggen mot rapellen, kunne vi høre Sea-King helikopteret som var på vei. Det hadde skjedd en ulykke… Jeg fikk da informasjon om at en mann i følget til de fra Sortland hadde fått et illebefinnende under klatringen over passasjen “de 10 forbittrede fingertak”, og falt. Fallet i seg selv ble fanget fint opp av tauet, så det var ikke kritisk. Men mannen hadde rett og slett fått hjertestans da pulsen ble høyere over den luftige passasjen, og førstehjelpen på stedet var nytteløs. Helikopteret løftet den forulykkede ut, og stillheten over fjellet senket seg dystert over oss. En person hadde fått sin siste tur opp på fjellet denne dagen, og det var trist å tenke på. Men vi trøstet oss med at han tross alt fikk sin siste dag på norges nasjonalfjell på en dag som ikke kunne vært bedre, stålende sol og utsikt over halve nord Norge.

st4 

Vi hjalp til med å få ned de resterende fra gruppa fra Sortland, og gikk raskt ned til bilene og teltplassen.

Vel nede var vi alle enige om at vi hadde hatt en fantastisk dag i fjellet, selv om at det var trist det med ulykken. Vi hadde kost oss, alle kom opp, og gode opplevesler satt klistret i minnet. Turen anbefales på det sterkeste!!   

Av Bent Vidar Eilertsen 

Advertisements

Leave a Reply

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: