Langhælg med fjellsport på Senja

En usansynlig tidlig alpin start fredag morgen, 17 februar, satt jeg og min alpine makker Aksel Sveum i bilen på tur ut mot Senja.

breitind feb

Denne gang hadde vi forberedt oss nøye, og vi hadde bilen fullpakket av alt mulig "stæsj" til alle mulige fjellsport-aktiviter, for å kunne ha mulighetene åpne for mye. Vi hadde vinterklatreutstyr, isklatreutstyr og topptur/skiutstyr. I tillegg hadde vi pakket telt og god mat, for å lage oss en base-camp der ute. Vi satt med Statoil-koppen i hånda på tur utover med fokuserte blikk full av tanker om nye ruter, hard støting, run-outs, frysing, opplevelser, og det gode liv blant tinder. 😉

på tur opp egga brei

Vårt første mål var traversen av hele kammen på Breitind 1002 meter, Senjas høyeste, som starter nordøstvendt, og går i en halvsirkel sørover og østover. Vi parkerte innerst i Mefjordbotn, og begynte innmarsjen med målbeviste og positive fotsteg. Været var fint, sola skinte, og det tempen var okei kaldt. Etter å kommet til innsteget og klatret den første taulengden over en bratt snøflanke med litt fjell på, kunne vi konstatere at det var skuffende lite snø på kammen så langt i år. Jeg forsøkte støte på videre, og etter en nervepirrende run-out på ca 20 meter i frossen mosse (som bare var 1 cm tykk oppe på glatt svaberg,,,), sto jeg å klamret meg fast å desperat fikk satt inn en dårlig kamkile (i det eneste smårisset som som fantest der i grevens tid,,,) . Etter litt nærmere vurdering av ruta oppover gav jeg opp, slo inn en slagbolt og ble firt ned. For å ikke bare gi opp med en gang, forsøkte Aksel seg også oppover til slagbolten min. Men vi var begge enige, det var for lite snø, berget var for glatt, vi ville bruke laaaang tid og mange uhyggelige run-outs oppover der. Ruta fikk vente til neste korstog. Vi gikk litt mutt ned mot bilen etter å ha fått oss et riktig slag i trynet første dagen.

klatr brei

Men men, vi hevet oss fort igjen etter en pølsemeny og OL-tv på Kiosken i Senjahopen 😉 Teltplass ble funnet, og vi hygget oss med god mat, kortspill og kald øl i teltet. De var kalt ute, Nordlyset flagret på himmelen, stjerne var ufattelig mange, utsikten utover fjorden var ubeskrivelig, men inne fikset primusen det varmt og godt!

is brei

Neste dag var satt av til Isklatring på den frossne fossen som er ved utgangen av Breitindtunellen ved Svarthola i Mefjorden, i noen frossne bekker som kommer ned fra Helvetesvannet. Her er det en kort annmarsj til en fin moderat foss, ca 300 meter fra vei, og lett og gå rundt etterpå. Vi hadde beregnet oss til at det ble 2-3 taulender, og at vi kunne gå en fin linje både på høyre og venstre siden av denne breie fossen (som egentlig består av 3 ulike fosser som holder i hop). En fin is å klatre i, men planenene våre ble litt avkortet, pga et jævli kaldt vær med ca minus 10 grader og verdens kaldeste vind som bare kjølte alt av kroppsdeler ned til frysepunktet,,,"vinterklatring handler først og fremst om å lide" sa en Polsk klatrer på 70-tallet,,,det kunne nok stemme det konstaterte vi,,, Vi gav oss litt før planen, men var fornøyd med nok en isklatreøkt. Nå ventet nok en pølse på Kiosken i Senjahopen, og kjedelig curling på OL-tv. De lokale i Senjahopen spurte oss undrende om vi var proffesjonelle klatrere som ikke gjorde annet,,,,noe vi skuffende måtte avkrefte,,,

burs2

Etter nok en fin kveld i teltet med røverhistorier og heftige utstyrs-diskusjoner, var det på`n igjen under sol og skyfri himmel. Denne gangen skulle vi ut på ren topptur på ski, og vi hadde speidet oss ut toppen Burstind på 753 meter, som ligger i mellom Mefjordbotn og Senjahopen. Etter å ha gått litt bratte bakker i starten med skiene på sekken, kom vi opptil skaret ved Burstindvatnet. Dagen var perfekt. Vi hadde sett mange fremtidige klatreprosjekter på tur opp. Vi gikk siste biten opp den vestvendte store snøflanken i perfekt 10 cm puddersnø med stabilt lag under.

burs3

Da toppen var nådd, hadde sola begynt å gå over i kvelds-modus, og den skinnte med en fargeblanding mellom oransj og rosa, utrolig vakkert. Vi satte utfor, og følelsen av svinger i myk løssnø ble usansynlig hærlig!! Vi takket hverandre for nok en fin tur. Pakket sammen base-campen i en fei, og dro til Finnsnes for å evaluere turen på Dolly-Dimpels pizzabar. Nok en uforglemmelig langhælg på Senja var over,,,vi er snart tilbake,,,,

Av Bent Vidar Eilertsen

Advertisements

Leave a Reply

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: