Midt-Troms Tindegruppe

I slutten av september dro vi et godt gjeng opp til klatrehytta på Kvaløya. Målet med turen var å ha en sosial tur med god stemmning, og å få klatret Zappfe-egga opp til Zappfetoppen. De heldige fremmøtte var meg selv (Bent Eilertsen), Tina Grytting, Aksel Sveum, Lisa Halvorsen, Torleif Ringerud, Torgeir og Alf Otto Buvik. Lørdag ble først brukt til litt shopping og en god matbit på Cafe-Flyt i Tromsø by.

Så beveget vi oss ut til Grøtfjord på Kvaløya og gikk opp til hytta i mørket, og med ganske mye snø under beina mot slutten. Etter å fått varmet opp hytta, kokt kaffe og tennt på staerinlysene, gikk sjitsnakket i orden. Ekslusive drikkevarer ble tatt frem, og røverhistoriene ble bedre og bedre utover natten. Og det la ikke en demper på stemmningen at P4 spillte best-of-80-tallslåter hele kvelden/natta!! Hærlig! Ute glittret stjernene, og noen (uten å nevne navn) måtte en del turer ut for å trekke friskluft, da gulvet inne i hytta ble vel mye bevegelig… Og at da noen datt utenfor en skrendt da de forsøkte ta en snarvei mellom toalettet og hytta, var det på tide for noen å ta kvelden.

Noen lærte også hva begrepet “alpin-humor” er i løpet av kvelden, og etter hvert ble vel så og si alt en “alpine-jokes” i hytta… Men vi hadde en særdeles hyggelig og morsom aften uti nattetimene. Og alle hadde veldig vondt i lattermusklene da de la seg til å sove. 

Helt om natta…helt om dagen!! Vi sto opp til strålende sol, og spiste frokost. Alle var med godt mot, og i relativt fin form tross den lange natta. Vi delte oss inn i 3 taulag, med Aksel, Torgeir og Alf Otto i ett. Torleif og Lisa i ett. Og jeg og Tina i det siste. Da vi kom opp eggen og skulle starte på klatringen blåste en del, selv om sola holdet seg fremme.

Vi merket fort at dette var vinterklatring, og fingrene var kalde. Men vi trosset oss oppover taulengde etter taulengde, og jeg og Tina kunne snart gå de siste metrene til toppen i strålende sol, og fin utsikt.

Etter hvert kom Aksel, Torgeir og Alf også. Etter å ha ventet på toppen litt, startet vi på rapellen, og gikk i short-ropes ned til neste rapell, hvor vi traff Lisa og Torleif. De hadde stått litt fast pga kommunikasjonsproblemer i den sterke vinden, så de snudde der og fulgte med oss ned de siste to rapellene. Vi kom oss vel ned, og vasket hytta og gikk i mørket ned til bilene. På tur hjem ble det Burgerking i Tromsø.

Nok en fin tur ilag med et glittrende fint gjeng!! En fin kombinasjon av det genialt sosiale og fjellklatring i de vakre kystfjellene våre!!

Av Bent Vidar Eilertsen

I slutten av september er fortsatt ikke padlesessongen over konstaterte vi!! Jeg (Bent) og Tina Grytting pakket to havkajakker på taket av bilen, og kjørte ut mot yttersiden av Senja. Målet var å legge ut fra Hamn, og padle rundt de idylliske holmer og skjær i havgapet utenfor der. 

Vi så mørkt på det da det øsregnet på bilruten igjennom Svanelvdalen… Men da vi nærmet oss Hamn viste det seg at på yttersiden av Senja var det sol og forbigående skydekke tross regnværet på innlandet. Vi smilte og var turklare!!

Tina hadde alldri padlet før, og jeg måtte frem med lovende ord om hvor enkelt og trygt dette var for å få henne velvillig ut i kajakken. Etter en kort instruksjon, manøvrerte hun kajakken pent og trygt ute i det kalde vannet. Og etter litt småpaddling rundt bryggene ved Hamn, fikk jeg henne med ut på en langtur rundt de fine holmene mellom Hamn og Bøvær.

Lunchen ble inntatt på en kritthvit strand med sola glittrende i havet. Og utenfor lekte flere seler i vannet, så underholdningen var ikke til å klage på. Da vi skulle tilbake, var havet blåst litt opp, og bølgene var større. Men Tina var blitt en stabil padler og klarte turen tilbake med stil. 

Dette var et levende bevis på at man kan få en strålende fin padletur i solen, selv om at det er sen høst med snø i fjellene og regn på innlandet.   

Av Bent Vidar Eilertsen

I slutten av august dro jeg (Bent Vidar Eilertsen), Øyvind Bjerknes og Ståle Vannebo ut til Lyngen en solfylt og vindstille lørdag. Målet var å bestigge Troms fylkes høyeste fjell, Jiehkkevarri på 1834 meter over havet.

Vi valgte å gå opp “vinterveien” fra vest opp fra Ullsfjord. Starten gikk opp langs med Tverrelva, og videre opp nord øst til brekanten. Etter hvert som vi beveget oss opp ura fant vi ut at vi heller skulle forsøke oss på å gå Lyngen på tvers via toppen av Jiehkkevarri, og avslutte turen ned Lyngsdalen til Furuflaten. 

Da vi kom opp på breen knyttet vi oss inn i et taulag, og gikk rimelig raskt bort til toppen av Jiehkkevarri. Toppen ble feiret med en pose ostepopp.

Vi fortsatte så videre sørover og ned den lange Sydbreen til den frodige Lyngsdalen, og ankom Furuflaten i mørket etter 14 timer ute på tur.

En fantastisk tur over mange fine topper på over 1500-meter, og i alt slags terreng. Og været var helt overveldende, med stekende sol og vindstille hele turen!! Nok en minnerik opplevelse i den nord norske fjellheimen.

Av Bent Vidar Eilertsen  

Midt i august dro jeg (Bent Vidar Eilertsen), Aksel Sveum, Øyvind Bjerknes og Gunnar Eriksen ut til sør Senja for å gå oss en topptur i et nydelig solskinnsvær.

Dette var en fin og lett tur etter merket sti, som ikke tok mere en et par timer opp og ned. Men høyt kommer man, og utsikten er formidabel!! Man starter å gå rett forbi Skrollsvik. Er merket.

 Av Bent Vidar Eilertsen

I begynelsen av august dro vi et helt gjeng med erfarne og uerfarne fjellfolk til Stetind for å bestige fjellet via normalveien. De fremmøtte var meg selv, (Bent Vidar Eilertsen) og Aksel Sveum som skulle være kjentmenn/guider på turen. Og videre var Stian Olsen, Tonje, Ståle Vannebo, Torgeir, Tor, og Torleif Ringerud. Vi ankom teltplassen under det kvasse vakre fjellet lørdag kveld, og etter noen pils rundt bålet i gapahuken fant vi posene våre inne i teltene. Det var mye folk som skulle på fjellet denne søndagen. En organisert gruppe på 12 stykker fra Sortland og omegn, pluss oss 8 fra Midt Troms. Og det var også noen som skulle klatre sydpilaren. Vi ble enige om å samarbeide om å sette opp et par faste tau med gjengen ifra Sortland, for å få det til å gå litt effektivt på eggen mellom fortoppen og hovedtoppen.

Da vi ankom fortoppen gikk jeg og Ståle i forveien og satt opp to gelendertau. Snart var gruppa vår på vei etter oss. Jeg passerte de 10 forbittrede fingertakene etterfulgt av Ståle, og snart var Aksel også forbi denne passasjen. Etter oss kom vårt turfølge seg overraskende fint over denne vanskelige passasjen. Artig, da det var noen som alldri hadde hatt på seg en klatresele før, eller gjort noe lignende luftig før. Våre venner i fra Sortland var også på god vei med å få folk over denne passasjen, da vi fortsatte opp til toppen av dette mektige fjellet. Alle 8 nådde toppen av Stetind, og vi kunne feire toppen med god lunch og bilde-session oppe i strålende sol. 

Vi stusset litt over at våre venner i fra Sortland ikke ankom, etter en god halvtime på toppen. Da vi beveget oss nedover eggen mot rapellen, kunne vi høre Sea-King helikopteret som var på vei. Det hadde skjedd en ulykke… Jeg fikk da informasjon om at en mann i følget til de fra Sortland hadde fått et illebefinnende under klatringen over passasjen “de 10 forbittrede fingertak”, og falt. Fallet i seg selv ble fanget fint opp av tauet, så det var ikke kritisk. Men mannen hadde rett og slett fått hjertestans da pulsen ble høyere over den luftige passasjen, og førstehjelpen på stedet var nytteløs. Helikopteret løftet den forulykkede ut, og stillheten over fjellet senket seg dystert over oss. En person hadde fått sin siste tur opp på fjellet denne dagen, og det var trist å tenke på. Men vi trøstet oss med at han tross alt fikk sin siste dag på norges nasjonalfjell på en dag som ikke kunne vært bedre, stålende sol og utsikt over halve nord Norge.

Vi hjalp til med å få ned de resterende fra gruppa fra Sortland, og gikk raskt ned til bilene og teltplassen.

Vel nede var vi alle enige om at vi hadde hatt en fantastisk dag i fjellet, selv om at det var trist det med ulykken. Vi hadde kost oss, alle kom opp, og gode opplevesler satt klistret i minnet. Turen anbefales på det sterkeste!!   

Av Bent Vidar Eilertsen 

Siste helga i juli, pakket jeg og Aksel sammen campen vår i Lofoten etter en lang og fartsfylt partynatt på Klatrekafeen i Henningsvær. Vi hadde hatt en fin uke i Lofoten og nå var tiden inne for å avslutte sommerferien med en bestigning av Norges Nasjonalfjell, Stetind som ruver som en ambolt rett opp fra havet og over 1300 meter opp til himmels. Vi tok ferga fra Svolvær til Skutvik og kjørte nordover til Tysfjord, hvor vi etablerte oss i telt på den fine rasteplassen under Stetind.

Planen var å klatre Sydpilaren fra Kongelosjen og helt opp til toppen, 14 taulengder med vanskeligste opp på grad 6. Vi pakket og forberedte utstyr, før vi krøp inn i teltet tidlig. Vi skulle starte tidlig neste morgen, så vi måtte få litt søvn.

Klokken seks på morgenen startet vi gå oppover stien. Dagen var nydelig, strålende sol og blå himmel, med en lett vind som kom av og til og gjorde at det ikke ble for varmt. Forran oss hadde vi 4 briter som også skulle på Sydpilaren, men de tok vi igjen like før man går av stien fra Normalveien. Stien fant vi lett, og det var overraskende kjapt og komme seg bort til innsteget ved Kongelosjen. Det kriblet i hele kroppen der vi sto å kikket oppover det uendelige fine fjellet! Jeg startet og lede de 5 første taulengdene, så tok Aksle de 6 neste, så tok jeg de 3 siste.

Dette var virkelig en utrolig fin klatretur, med mye nydelig klatring, og en uforglemmelig utsikt. Det var også flere fine hyller hvor lunchen ble inntatt med et smil om munnen.

Vel oppe på toppen av Norges Nasjonalfjell spiste vi, før vi startet returen ned normalveien. Vi brukte 13,5 time fra bilen til bilen uten å stresse.

Vi var særdeles fornøyde med avsluttningen av ferien, og koste oss velfortjent med en cheesburgermeny på Statoil i Ballangen!

Av Bent Vidar Eilertsen

Vil bare med disse bildene friste de som måtte være interessert i havpadling til å ta turen ut til Senja på fine dager i høst! Området rundt Hamn på yttersiden av Senja er helt fantastisk for padling! Her finnes en stor samling fine holmer og skjær tett i tett, og ikke minst de fantastiske kritthvite sandstrendene på disse holmene som kan ta pusten fra de fleste. Enjoy!!

Av Bent Vidar Eilertsen

Nest siste helg i juli var det på tide å dra til Lofoten for å få en uke med mye klatring og fint vær. Og fint vær ble det faktisk alle dagene, strålende sol og blå himmel!! Teltet ble satt opp på vår faste plass på “Festvåg-klatrecamp”, og jeg og Gråtass fikk etablert oss godt tilrette. Det var mange klatrere i Lofoten, og jeg kunne kanskje telle opptill 20-25 telt på det meste rundt Festvåg. Aksel skulle komme først i midten av uka, så jeg ankom alene og skulle klatre med Helen og Bengt de første dagene.

Vi hadde noen fantastiske dager med mye fin klatring, avslapping, et par gode fester på Klatrekafeen, og litt bading for de av oss som var tøff nok til det Høydepunktene for uka var da jeg, Helen og Bengt klatret Vestpilaren på Presten. Helt fantastisk!!! Den fineste klatreturen jeg har gjort! 11 taulengder med nydelig klatring opp til grad 6. Og den utsikten med det klare blå havet under oss hele tiden, er ubeskrivelig!

En annen fin tur vi gjorde som jeg vil nevne var Nordryggtraversen på Vågakallen, som er fin 10 taulengders alpin rute på grad 4+. Fantastisk tur i høyfjellet med utsikt over hele Lofoten! Rutene Lundeklubben og Tromsøekspressen var også veldig fine!

Etter en sommer med mye regn i Nord var det godt å få over en uke med strålende vær og klatring hver dag. Trengte det! Lofoten er noe for seg selv når det gjelder klatring, og det å sosialisere seg med andre klatrere i fantastisk kystnatur.

Av Bent Vidar Eilertsen