Felles sosial topptur på ski til en spennende moderat fjelltopp på Senja Lørdag 16.februar.

Krever: Ski med skifeller / alternativt truger med ski/brett på sekken. Godt humør!! J

Vi går opp på en fin spennende fjelltopp, og kjører ned på ski.

Påmelding og spørsmål: bentvidar@gmail.com

- Alpine Winter Climbing Course -

Alpint Vinterklatrekurs er en introduksjon til det å kunne bevege seg ute i bratt variert terreng i vinterfjellet.Klatring på moderat fjell, moderat is, og bratte snøflanker og renner.

Dette er både nødvendig for å komme opp på enkelte av våre fine fjelltopper, for å komme til fin bratt skikjøring, og for den fine opplevelsen med selve klatringen.

Her blir dere introdusert i bruken av isøks, steggjern (solide ”ispigger” på skoene), snøens farer, sikring i snø og is, veivalg, self-arrest (oppbremsing ved utglidning på snø/is) og klatring i moderat bratt fjell/snø/is.

Kurset er for dere som har litt klatreerfaring fra før (minimum erfaring fra klatring innendørs), og ellers er vant til å være ute i fjellet vinterstid. Krever gode klær og solide stive fjellsko, samt skiutstyr.

Tid og sted: 22.-24.februar – Senja/Kvaløya.

Pris: 1600,-kr pr deltager (inkl. klatreutstyr). 

Arrangerer kurs på forespørsel (min.2 deltagere). 

For mer info og påmelding, ring eller send mail.

Bent Vidar Eilertsen  bentvidar@gmail.com - 91315323

- Grunnkurs Klatring Inne -

Innhold: Kurset går over to ettermiddager, og tar for seg sikkerhetslære, utstyrslære, topptauing, klatring på led/leding og litt grunnleggende klatreteknikk. Du lærer alt du trenger å vite for å klatre på egen hånd innendørs på en forsvarlig og sikker måte.

Klatring er en fantastisk fin aktivitet som gir god fysisk og psykisk trening, koordinasjon, spenning, mestring, og er rett og slett utrolig gøy å holde på med. Og i tillegg er det sosialt og hyggelig.

Også et fint kurs for foreldre som vil sikre barna sine på en sikker måte under klatring.

Kurset er lagt opp slik at dere skal kunne bestå Norges Klatreforbund sin “Bratt-kort-test” etter endt kurs.Kurset er for alle over 14 år (ellers må foreldre/voksne være med)! 

Tid: kl 1700 – 2100

Uke 6 – Tirsdag og Onsdag

Uke 7 – Mandag og Torsdag

Uke 13 – Onsdag og Torsdag

Uke 18 – Tirsdag og Onsdag

Sted:  Klatreveggen i Istindportalen på Bardufoss 

Pris: 700,- pr deltaker.Prisen dekker godkjente instruktører og nødvendig utstyr. Betales før/ved kursstart.  

Ellers arrangeres kurs på forespørsel (min – 4 / max – 8 pers), forutsatt at vi har ledige instruktør(er).

Send e-mail eller ring for mer info;  bentvidar@gmail.com – 91315323  (Bent)

Dette er en kort oppdatering om isforholdene i området.Da dette muligen også kan være av interesse for våre utenlandske venner blir det på engelsk:

This is a short update about the ice conditions in the area.I Just had my house full of ice-climbing friends from Tromsø.They found good conditions in Tamokdalen and Iselvdalen.The ice conditions in Iselvdalen was much fatter than just two weeks ago.Most of the lines there was ready for action.The same probably applies for most of the smaller ice-lines in the inland Troms area.I drove to senja last week to check out the conditions in Medfjorden.In the Svarthola area between Breitind and Store-Hesten there was a lot of ice.The more alpine ice-lines on the Faces of Breitind,Store-Hesten,Bringtinden and Grytetippen did not seem ready for an attempt yet.

Av:Aksel Sveum

Av:Aksel Sveum

 Det er nå fine forhold for isklatring i Tamokdalen! Alle rutene nede i dalen så ut til å være klar.Jeg og Inger åpnet sesongen rolig med topptauing,men det var absolutt forhold for å klatre på led.At likestillingen er kommet langt innafor isklatring illustreres med bildet under:

Jeg fant en fin variant:

Av:Aksel Sveum    

Lets get together!!!

Mange har etterlyst faste klatrekvelder i veggen så med fare for å innføre ett fast treningsregime i klubben erklærer jeg herved Torsdag som fast klatredag.Jeg vil derfor oppfordre alle til å legge klatring til torsdag kveld!!!Jeg håper at det etterhvert kan bli såpass mange i veggen da at folk kan komme aleine å finne noen å klatre med der uten å måtte ringe rundt til hele verden på forhånd.Så mens vi venter på is og skiforhold er det bare å støte på inne!!!!

Jeg vil forsøke å holde torsdagen fri for kursvirksomhet og organisert klatring i den utstrekning jeg har kontroll over det.

Rock-on!!!

•  Tekst:Aksel Sveum  Bilder:Aksel Og Marius Olsen                                                                                                                

Etter å ha labbet rundt på Bødalsbreen på kurs i en uke satte jeg kursen for sognefjellet og Turtagrø.Der skulle jeg klatre med Hallgeir Kalland som er en eminent trinnhugger fra Kalland ved Førde.Værutsiktene var ikke videre bra,men man må jo prøve. Det ble mye kaffe,kaker og øll mellom studier av meteogrammet i resepsjonen.

Dette blir nok stående som sommeren som virkelig markerte forskjellen på alpin-klatring og vanlig klippe-klatring for meg.

Første og eneste tur klatretur med hallgeir ble ett forsøk på søre-dyrhaugstind fra bandet.En tur som ble noe mer spennende enn vi satte pris på….Etter en noe alpin start klokka fem og anmarsj gjennom skagadalen opp til bandet var det klyving opp ryggen til innsteget.Så klatret vi to greie taulengder opp til en stor hylle.Opp fra hylla er det mulig å velge flere varianter.Intensjonen var å gå den letteste veien.Fjellet var glatt og sleipt så det fristet ikke akkurat å gjøre ting vanskeligere enn nødvendig. Jeg hadde gått denne ruta før på instruktørkurs i fjor sommer.Den gang fikk han som ledet denne taulengden høre at han var på vei ut av ruta når han var i ferd med å bevege seg ut til venstre rundt ett markert flak som er tegnet inn i føreren.Det er her den letteste varianten går som er gradert 4+.Med dette i minne rotet jeg meg opp en 5+ variant istede.Forsøket på å lede 5+ med stive støvler på sleipt fjell ble selvsagt for mye for meg.

Jeg fikk inn en liten kile i ett riss på cruxet og gjorde ett forsøk på å dra meg forbi.Så prøvde jeg å stå i en improvisert stige for å få inn en plassering høyere oppe(god alpin stil:).Det var mens jeg sto i denne stigen og forsøkte å komme høyere i den at jeg dro ut kila jeg hang i og fikk meg en suser som stoppet ca en meter eller to over hylla.Jeg kjente raskt etter at jeg fortsatt hadde armer og bein på plass(Jeg var kjempeheldig og fikk bare ett lite skrubbsår på hånda). Jeg og Hallgeir pustet lettet ut og var enige om at det var nok for i dag.Ett eventuelt beinbrudd her ville nok endt med rapell ned til innsteget og så ville man blitt liggende der til man kunne bæres ut eller til været ble bra nok for helikopterflyging.

Vi bant en slynge rundt en blokk og var i ferd med å kaste ned tauene når vi så folk nede på innsteget.Vi ropte ned til de at de måtte komme seg ut av fallinja.Fjellet er ikke spesielt fast i Hurrungane… Det tok litt tid og noen småstein før de skjønte hva vi mente for noe,men vi kom nå oss ned til innsteget med en rapell på 50 m(Det går akkurat med en meter nedklatring ned til innsteget.Det andre taulaget besto av to godt voksne karer.De ble ganske utpsyket av att vi kom ned ruta og endte opp med å bare klatre en taulengde.Vi trasket ned dalen til teltet og lagde oss en bedre middag.Seinere på kvelden ble det noen øll for å feire at jeg fortsatt var i ett helt stykke.

Hallgeir reiste så ned til Stryn for å føre sin onkel på breen mens jeg ble igjen oppe på Turtagrø.

Jeg hadde lyst til å slappe av litt å lese klatrebøker i bibloteket og jeg hadde ett lite håp om at det kunne være muligheter for en tur til før jeg stakk nordover igjen.Jeg hadde nemlig truffet Marius olsen som hadde guide-praksis

med norgesguidene i Hurrungane.Han kunne godt tenke seg å gjøre noe annet enn å føre på Storen og spanderte en av hviledagene sine på å dra på tur med meg.Vi hadde ikke klatret noen ruter sammen før så det ble litt diskusjon om utstyr og slikt.Spesielt var det morsomt å se det svært nedlsitte kamklile-racket til “utstyrspusheren” Marius. Vi vurderte flere alternativer,men endte opp med Nordøstpillaren på søre-dyrhaugstind.En rute som ser fin ut på bildet i NTK føreren og som omtales som fin klatring i stort sett fast fjell.

Noe som muligens stemmer dersom man traverserer inn i ruta og bare går de fire siste taulengdene.Vi klatret ruta i sin helhet fra breen og opplevde store deler av ruta som safari.Det var mye løst,begrodd og sleipt fjell.Vi klatret i svasko,men måtte gå det “flotte” svaet gradert 5 som det er bilde av i føreren teknisk….Fjellet var så sleipt at man aldri følte seg trygg på om man sto godt.Når man satte foten på noe som man trodde var bra så opplevde man ofte at den bare sklei av.Det var den mest psykende klatringen jeg har opplevd på grad 3 og 4.Det føltes ganske seriøst.Når vi kom til de siste taulengdene som faktisk var ganske fine var psyken min rimelig dårlig og Marius fikk gleden av å lede.

På cruxet hang det en slynge fra en bankebolt og det var bygd en liten varde under slik at man nådde opp å fikk en fot inn i slynga når man sto på toppen av varden.

Vi var snart på toppen av søre-dyrhaygstind hvor vi byttet til klatrestøvler.Så var det bare å gi gass bortover dyrahugsryggen og skli ned snøfeltene  slik at Marius rakk middagen og møtet med gjestene han skulle ha på Storen neste dag.Det nådde vi med margin og  kunne konstatere at vi hadde gjort hele turen på rimelig kort tid.spesielt i forhold til forholdene vi opplevde på klatringa.Det var en tur med flyt,slik alpine turer skal være!

Her er noen minnerike bilder som vårt medlem Eivind Sirnes har tatt mens han var her oppe i Nord. Bildene ble tatt mens vi var å buldret en sein kveld uten ved Hamn på Senja. Enjoy!!

Eivind smiler lett opp.

Bent henger godt.

Klamrer seg til varm klippe.

Aksel planlegger neste flytt.

Gråtass undrer seg over hvorfor vi klyver på de steinene….

Av Bent Vidar Eilertsen (Foto: Eivind Sirnes)

Står opp,ikke så veldig tidlig.Ser ut av vinduet.Ok vær i dag,må vel gjøre noe ute ihverfall.Ringer  Torleiv og blir enig om å finne på noe.Foreslår ett par forskjellige ting,blant annet en liten alpin klatretur på Senja.Det høres spennende ut sier han.

Vi kjører mot nord-senja.Det er god stemmning i GT`n med takluka oppe i godværet og synging etter radioen.Vi kjører forbi Breitind,Store-hesten og Burstind.På Bringtinden er det mange muligheter som jeg og Bent har sett på tidligere som jeg hadde lyst til å teste ut. så vi setter bilen ved Bringtinden.Vi bestemmer oss for ei renne som ser fin ut.

Kort anmarsj på fast snø,kosetur! Dette var Torleiv sitt første møte med stegjern og økser så vi tar det med ro.Vi kommer ikke langt opp i renna før vi må fram med tau og derfra klatrer vi rundt sju taulengder til toppen.Det er klassisk miks klatring på snø,is og frossen mose.isen som var tilstede i partier var mange steder tykk nok for skruer,men det var også ett kort parti med tynn is.Jeg var veldig fornøyd med å finne så fin klatring her og koste meg grådig.

Torleiv ble raskt fortrolig med å ha stegjern på beina og økser i hendene og taulagsrutinene fungerte godt.Vi kom tilslutt til toppen av renna og klokka hadde da blitt endel for vi hadde jo ikke begynt så tidlig akkurat.Flott utsikt utover mefjorden mens vi kveilet tau og spiste litt.Retur ble ned flanken på andre sida av egga mot øst.Vi var nede ved veien rundt ti og var enig om at det hadde vært en fin tur.

Fornøyd Torleiv på toppen av ruta

-Fin tur som anbefales.Ta med ett lite alpint rack inkludert 3-4 isskruer,ett knippe kiler,en større hex og en eller to friends.Normalt sett vil nok ett lag med to erfarne klatrere gå mest løpende utenom enkelte partier.Jeg valgte å bruke klatremetoden stort sett hele veien.

Av Aksel Sveum

Årets isklatresamling ble en fin begivenhet hvor alle særegenheter som kjennetegner klatremiljøet var til stedet.Planen var som kjent å avholde samlinga oppe i tamokdalen,men mye snøfall i powder-valley før samlinga gjorde at forholdene for isklatring var bedre andre steder(Global oppvarming?).Det hører med til historien at undertegnende og Iver martens valgte å trosse lokal metroligi kunnskap med tanke på tidspunkt.Vi bestemte oss rett og slett bare for at vi ville arrangere isklatresamling og valget falt da på tamokdalen på grunn av gode inkvarteringsmuligheter og mye lett tilgjengelig is i folkelige vanskelighetsgrader.Så bestemte vi oss bare for ett tidspunkt som ga oss nok tid til markedsføring og organisering.Når vi så kom sammen med den sydlige delen av komiteen ble det raskt klart for oss nordboere at alkoholinntak og dårlig vær ikke er like populære deler av klatresamlinger nede ved skagerak som her oppe i isen.Det ble lysbildeforedrag med sloveneren Aljaž Anderle  fredag kveld.Jentene lagde dessert og nord-norske tradisjoner ble holdt i hevd.For å ikke skuffe vennene våre fra sør flyttet vi samlinga sørover til Salangen lørdag morgen.Den harde kjerne av isklatrende vikinger ble igjen i dalen for å henge i stramme håndstropper knytt av slyngebånd festet til lilla simmond økser og andre forhistoriske torturverktøy.

Vel framme i salengen ble det en liten workshop med isklatrelegenden guy Lacelle fra canada.Dette var svært lærerikt både for nye og gamle isklatrere.

Ellers var det hengt opp topptau på is med forskjellig vanskegrader og det var muligheter for å prøve moderne miksklatring.Jentene møtte relativt kvinnesterke opp på samling til tross for dommedagsprofetier på forhånd.

På kvelden ble det laget fellesmiddag,nord-norske tradisjoner ble holdt i hevd og det ble vist isklatrefilm.Guy Lacelle viste ett lysbildeforedrag om de hundre fineste rutene han har gått gradert etter spesielle kriterier.Utover kvelden ble det diskutert alt fra geologi til øksesliping.Søndag morgen var de fleste oppe i rimelig tid så det er godt mulig at tradisjonene er på vei ned.

Jeg begynte å bli lei av topptauing og dro med Iver på en moderat linje med ufyselig lang annmarsj.Siden annmarsjen var så slitsom regner vi med at dette er en førstebestigning og kaller ruta for Mega-Iver og Super-Aksel.

Til slutt vil jeg gjerne takke alle de som gjorde samlinga mulig!!!!