Spansdalen har lenge vært kjent som et bra sted å besøke, i hvertfall hvis man er blant dem liker å hakke seg opp frosne fosser vinterstid. Og den største klassikeren er kanskje Henrikkefossen, som vi selvsagt også vi ville prøve. En aprildag sto derfor Odd Magne Karlsen og jeg forventningsfulle på innsteget, og så opp på den bratte førstetaulengden. 80 meter og tre kvarter senere sto vi begge på det store snøfeltet ovenfor og tok inn omgivelsene. Fossen går i et digert dieder, og er smal i toppen og diger i bunnen. Førstetaulengden er bratt og vedvarende, og får pulsen godt i gang. Deretter vasser man over et snøfelt, før det bratner til igjen mot toppen. Over snøfeltet er klatringa likevel aldri særlig vedvarende, hvis man går for den enkleste linja, som vi gjorde. Vi toppet ut etter tre og en halv time, og fire 80-meters lengder. Vi skålte i XL-1 og ruslet ned gjennom skogen til høyre for fossen og tilbake til bilen, fornøyde med nok en fin tur.
Av Hans Petter Dahlslett, Harstad
