Midt-Troms Tindegruppe

En fredag i slutten av mai gjøres de siste organiseringer for å få med flest mulig på en sosial tur med hyttekos og klatring opp ved klatrehytta på Kvaløya. Tidlig dagen etter kjører vi flere biler full av godt folk, god mat og drikke, og klatreutstyr mot Tromsø. De som var med var Bent, Bente, Julia, Aksel, Inger, Jan-Helge (kom senere), Arild og Margrete (gikk opp fredag)). Etter en planlagt kort, men som ble svært lang, stopp i Tromsø, for matshopping, og for enkelte shopping av klær,,,og en solid og god matbit med kaffe til, på stamstedet Flyt, kom vi oss utover til Kvaløya og Grøtfjord hvor bilene ble parkert.

Regnet hadde gitt seg, og vi fikk æren av å gå opp til hytta i minimalt nedbør. Oppe ved hytta var våre venner Arild og Margrete allerede på plass, eller rettere sagt, de var ute på en aldri så liten kveldstur opp Zappfe-egga når vi ankom hytta. Etter å ha fått skiftet litt klær, der jentene tok seg et snøbad ute (hørtes ut som om de frøs noe jævli slik som de peip der ute i snøen,,, ) , fikk vi frem god mat og drikke i form av vin/øl/cognac, som vi koste oss velfortjent med.

Etter hvert kom også Shettlands-Larsen (Jan-Helge) opp til hytta. Han hadde forøvrig gått opp i dalen bortenfor og måtte traversere Styrmannstind for å komme seg opp til hytta, en spenstig tur opp for denne fjellgeita fra Vinje. Etter å ha blitt bekymret for Arild og Margrete som var borte lenge, kunne vi endelig se de ankomme hytta.

Kortspill ble satt i gang, og enkelte var svært så engasjerte utover nattetimene, noen ble nesten engstelige for at engasjemanget skulle gå over i en heftig slåsskamp, noe vi heldigvis unngikk med nød og neppe,,, Etter mange gode og dårlige røverhistorier og en trivelig aften fant de siste soveposen sin, og stillheten senket seg over hytta (endelig ville vel noen si,,, ).

Neste dag måtte Julia og Jan-Helge desverre dra uten å ha tid til å være med oss andre på klatretur. Men med lovnad om å komme sterk tilbake senere! Vi andre delte oss inn i 3 taulag på 2 pers i hvert, det ble Bent og Bente som dro i gang først, så kom Aksel og Inger, tett etterfulgt av Arild og Margrete. Vi alle skulle klatre Zappfe-egga til toppen av Zappfe-toppen, som er en fin lett alpin klatretur som byr på varierte utfordringer. For noen var det en stor prøvelse i høyden på naturlig klatring, for andre en gylden sjanse til å komme igang med klatring på led på egne sikringer, og for andre en fin fin alpin klatretur i vilde vakre fjell ilag med gode venner! Det ble en kjempefin dag i fjellet med sol og fint vær!

På bildet ser dere en stolt Bente etter en vellykket bestigning av Zappfe-toppen.

Alle kom til toppen og ned igjen helskinnet og i godt humør, og hytta ble ryddet, tingene pakket og returen ned til bilen ble fort unnagjort. Vi er snart tilbake igjen!

Av Bent Vidar Eilertsen

Ja så var et av årets sosiale klatrehøydepunkter endelig der, nemlig den årlige Pinsesamlinga i Lofoten. Da samles klatrere fra hele Nordkalotten og mere til, ute ved Festvåg ut mot Henningsvær i Lofoten. Og i år var det blant annet klatrere fra Harstad, Narvik, Lofoten, Tromsø, Bodø, Sverige, Oslo samt flere steder. Og det var svært mange fra Midt Troms Tindegruppe og miljøet rundt som hadde møtt opp, noe som var utrolig artig!! For tre år siden var vi en beskjeden gjeng på 3 stykker som dro dit fra Midt Troms Tindegruppe, og nå var vi kanskje en gjeng på opp mot ca 15-18 stk fra MTTG og miljøet rundt. En kjempeartig utvikling!!

Det startet fredag ettermiddag da vi var flere biler som forlot Bardufoss med nesen mot Lofoten. Til vår store skrekk, var fergekøen i Melbu usannsynlig laaaang,,, Det ble en nervepirrende venting på kaffen der,,,og etter å sett en ferge dra av gårde, fikk ca halvparten av oss være med, de andre fikk heldigvis slippe på den siste for kvelden,,,, Lofoten og Festvåg ble inntatt, og telt slått opp. Været var halvbra, og mange ventet sikkert med å komme da været skulle bli bedre utover helgen. Det var blitt midnatt når alle var kommet seg dit, så etter å sittet litt i lavoen å pratet sjit, ble soveposene funnet og drømmeverden om tørre varme klipper inntatt,,, Noe man ikke våknet til dagen etter på, da regnet dryppet ned. Noen spiste frokost og pratet sjit i teltet mens primusen gikk for fullt, mens andre (Julia) tok seg en treningstur på 10 km løping, (imponerende!). Etter å ha fått seg en morgenkaffe på Klatrekafeen i Henningsvær, brettet vi opp armene og dro til Piano Cragget for å klatre Pianohandler Lunds Rute med et helt gjeng. Dette er en lett og fin rute, så den var passende både med tanke på regnet, og at mange hadde mindre erfaring med klatring ute over flere taulengder. Dette ble en fin tur da regnet i store deler av tiden var fraværende, og mange fikk tøyet sine grenser, mens andre fikk seg en ny opplevelse, mens andre fikk seg endelig pinsas første klatretur i Lofoten. På kvelden ble det velfortjent grilling med forfriskende drikke til. Etter hvert ankom flere fra Midt Troms miljøet teltcampen. Været viste seg fra en god side hele kvelden og natten, og klatrehistorier, røverhistorier, sjekkehistorier, speed-dating historier og annet løssluppent prat gikk for fulle fem. Det ble en livlig og sosial aften, hvor vi var særdeles mange fra Midt Troms som holdt ut til langt ut på morgenkvisten, noen la seg vel så seint som i syv tiden,,,

Dagen etter var det en slagen gjeng som krøp en etter en ut av teltene. Men alle var med godt mot om mere klatring på Lofotklippe denne dagen også. Været var fint, og noen dro til Paradiset, noen til Sjøsvaet, andre dro for å bestige Store Festvågtind, mens et helt gjeng dro inn til Bare Blåbær. Dagen ble utnyttet godt likevel, og mye fin klatring ble gjort.

Noen måtte så forlate Lofoten og Pinsesamlinga av diverse forpliktende grunner, mens andre kunne fortsatt utnytte mandag, som var siste dagen av pinsa. Her var det noen som blant annet fikk gjort Presten med direkteinnsteget på vestpilaren, som er en klassikker av en fin rute!

Årets Pinsesamling i Lofoten var ferdig, og det er bare å glede seg til neste, og da blir vi forhåpentligvis enda flere som stiller med oppbrettede armer og klatrelyst, og med litt gode forfriskninger og nye eller gamle røverhistorier på menyen

Takk for en fin helg!

Av Bent Vidar Eilertsen 

Hva gjør man ikke når man nettopp har kjøpt seg nye isøkser, og mange forutsettninger for suksess med øksene ikke er tilstede,,,

For det første var all snøen borte og vinteren smeltet bort,,,,for det andre var det midt på natta en sen lørdag i juni,,,,for det andre kom to slitne alpinister hjem fra en fartsfylt og fuktig aften på byen i Midt Troms, Finnsnes,,,,

Jo man er kreativ og full av selvtillit, og da ble den nye sjangeren TREKLATRING med lesh-less økser testet ut,,,,om dette kommer til å bli den nye trenden sier ikke historien noe om,,,,og det har ikke lyktes redaksjonen å få noen kommentarer fra de to klatrerne,,,,;-)

Av “anonym alpinist”

En sein maidag var vi samlet et gjeng på Bergulhaugen for sommerens første klatring på feltet ved Bergulhaugen

De oppmøtte var Bent, Aksel, Johan, Aslak, Inger og Hilde

På bildene ser dere Johan og Hilde som griper seg fast til det loddrett fjellet i ellegant stil

Det var en fin dag i solskinn og uten innsekter, som enda ikke hadde våknet til liv

Av Bent Vidar Eilertsen

I januar ga de tretten jentene oss en kald skulder og vi måtte snu uten å ha nådd toppen. I påska forsøkte vi å oss på nytt for å se om vi kunne få kjemien til å stemme bedre. Denne gangen kunne vi starte mye seinere på dagen. Vi beregnet det slik at vi skulle få sol på ruta. Dermed holdt vi oss varme på fingrene noe som må sies å være en fordel….(noe vil kanskje betegne det som juks,,;).Denne gangen visste vi mer om hva vi ga oss ut på så vi kunne legge igjen noe utstyr. Vi hadde med noen isskruer i tilegg til et ”vanlig” rack. De fikk vi ikke bruk for. Vi hadde ellers med to økser og stegjern og vi klatret i stive sko.

Vel ute på Senja oppdaget jeg at jeg hadde glemt noe helt essensielt nemlig maten min. Alle som har vært på tur med meg har nok fått med seg at jeg er svært glad i mat så dette var ikke noen positiv overraskelse, men vi kunne jo ikke snu på grunn av slike småting.Vi gikk på ski opp til innsteget noe som tok rundt en halv time. Der la vi fra oss skiutstyret og andre ting som vi ikke hadde bruk for ved en stor stein. Så la vi i vei opp snøbakken til starten på ruta hvor vi etablerte den første standplassen.Jeg gledet meg til å klatre, og prøvde å skyve tanker om mat vekk.  Vi hadde klatret to taulengder sist og vi var usikker på hvor mange det var til topps. Vi hadde en liten diskusjon om hvem som skulle få æren av å lede de forskjellige taulengdene. For akkurat som de tretten jentene var de svært forskjellige. Vi kom til at Bent skulle begynne for da kunne jeg få en sjanse til på svapartiet som avviste meg sist.Den første taulengden består av en rekke interessante opptak av varierende vanskelighet. Bent bemerket at han ikke husket det som så vanskelig, som det føltes denne gangen. Noe tynn is lå på fjellet og lagde vanskeligheter. Den første taulengden ender på en smal hylle som er en fin luftig standplass.

Klubbens yngste(?) medlem, Aurora, tok sine foreldre med på en 3-ukers tur til Fontainebleau (Font) i tidsrommet 25.mars-15.april 2006. Dette er en fin tid å reise på; ikke for kaldt eller for varmt, og før den store strømmen av buldrere inntar åstedet i forbindelse med påska.

Font ligger ca 1 t og 20 min med bil fra Charles de Gaulle – flyplass ved Paris, og er et velkjent område for buldring. Her finnes tusenvis av etablerte problemer spredt på forskjellige felt rundt omkring i de franske skoger. Problemene er for enhver smak og ethvert vanskelighetsnivå (fra nivå småbarn til supermann), og man finner oversikt over disse i førere. I år hadde vi mye moro med å gå sirkler. En sirkel består av flere problemer, og selv om vi ikke kjørte så hardt på, var det nok til at vi var gode og slitne til kvelden.

I tillegg til at førerne beskriver vanskelighetsgrad og på hvilken stein man finner det enkelte problem, gir de også info om feltet tørker fort etter regn, er eksponert for sol, har stygge landinger etc. I år måtte vi merke oss en egen kategori; hvorvidt det enkelte felt er barnevognvennlig eller ikke. Mange felt egner seg faktisk godt for storfamilien J, som f.eks Cul de Chien (se bilde under).

Det er ikke mye utstyr som trengs for å buldre. I tillegg til klatresko og kalk evt poff/resin (et kvaelignende stoff), er det en fordel å ha med seg ei (dør)matte til å tørke sand/skit av sko og en crashpad. De kuleste jentene og guttene tar også med seg tannbørste slik at sva, crimpere og slopere kan børstes rene, noe som ofte kan være avgjørende for å klare å løse et problem.

En typisk dag for oss besto av lang frokost, smøring av matpakke, kjøring til et felt og buldring til ettermiddagen meldte seg og armer var stive og støle. Buldring er veldig sosialt, med spotting (passe på at den som buldrer ikke skader seg ved fall) og løsing av problem sammen.  

For hviledager er det fint å gå turer i skogen, leie seg hest, ta seg en liten sightseeing i (små)byene i nærheten. Ellers er det jo deilig å bare late seg med ei god bok i sola, eller ta seg en tur inn til Paris, f.eks med tog som transportmiddel. 

Vi leide både hus (gite rural) og bil. Det er imidlertid også mulig å bo i telt på campingplass (noe også vi pleide å gjøre i hine hårde dager) og leie sykler. Bil er imidlertid en ubetinget fordel hvis man ønsker å komme seg rundt på de forskjellige feltene.Rent bortsett fra at det i seg selv er fantastisk å leve som en bohem i Font, gir buldringen der både styrke og teknikktrening for utesesongen hjemme. Særlig fotarbeidet på sva og teknikk på slopere og uttopping forbedres, noe man kan dra nytte av i lang tid etter et opphold. Styrkemessig gir Font en god boost på kort sikt, nesten som å ha vært på treningsleir. Vår erfaring, som nokså utrente individer, er at dette gjelder både maksstyrken og den utholdende styrken. På den annen side har vi også høstet den erfaring at dagliglivet hjemme i Norge raskt eroderer bort de fysiske gevinstene etter et Font-opphold. Alt dette varierer selvsagt fra person til person (det er ikke alle som er svorne sofagriser slik som oss).

Av Elsa-Leony, Kjetil og Aurora