Nok en alpin historie av Aksel Sveum.
Bent har mange turplaner i hodet, og denne gangen var det en travers på ski av Børingan (som er tre hovedtopper, 1075, 1093 og 1045 moh), i mellom Sørreisa og Brøstadbotn, som hadde formet seg oppe i hodet hans. Et fjellområde som han har rotet mye rundt i den siste tiden. Bent mente at turen skulle gå på en lang dag… I tilegg til meg og Bent, var Elin med på turen.Bent var klar på hva jeg skulle ta med av utstyr på turen. Her skulle vi være klar for alt av utfordringer. Dette ble derfor min første skitur med to økser på sekken.
Søndag morgen satt vi i bilene på vei mot Gumpedalen. Målet for turen var som sagt å traversere Børingan massivet. Vi satte igjen en bil i Gumpedalen og kjørte den andre oppover mot Finnfjell. Der lastet vi ut utstyret og gjorde strategiske vurderinger for å passere skoggrensa på enkleste måte. Vi gjorde et heldig rutevalg og var oppe på fjellkammen uten banning. Så gikk det rimelig fort med jevn stigning oppover langs kammen som ikke hadde noen utfordringer å by på.Været på turen var eksemplarisk og utsikten ned til fjorden og utover mot Senja og fjellene der var fantastisk.
Vi kom etter hvert til det som så ut til å være turens første utfordring: en bratt egg med klippeformasjoner. Jeg tenkte ut forskjellige planer der oppe i knollen, men som jeg ofte har opplevd i alpint terreng var det umulig å vurdere vanskelighetene på avstand. Egga var slett ikke så bratt, men vi måtte ta skiene på sekken etter hvert og forsere noen partier med bratt snø. Det var dog ikke nødvendig å ta øksene i bruk enda.
Vi fortsatte mot neste topp med skiene på sekken. Det var noe snøklatring litt ned i fjellsida for å ta enkleste vei gjennom noen klippebånd som sperret veien for oss. Vi kom da til neste topp hvor vi hadde en kort matpause og skrev oss inn i toppboka der. Her kunne vi ta skiene på og bevege oss mot den bratteste av Børingan. Her ble egga svært skarp. Vi valgte heller å kjøre ned til foten av fjellsida og heller klatre opp til toppen den veien. Vi klatret bratt snø opp til toppegga. Der tok vi en vurdering om å traversere mot toppen. Elin var fornuftig og tenkte konsekvens noe som gjorde meg og Bent skeptisk til å fortsette videre. Tida begynte også å bli ett problem dersom vi skulle begynne å sikre. Vi ble enige om å klatre ned samme vei som vi kom opp, og nå kom begge øksene i bruk for minske sjansen for utglidning. Å klatre ned er alltid mer spennende enn å klatre opp så vi var glad for gode trinn i snøen.
Vel nede valgte vei å skli ned til veien langs et skuterspor. Vi plasserte Elin strategisk ute på veien for å haike til en av bilene mens vi mindre skjønne gjemte oss bak sekkene våre for ikke å skremme vekk folk.Elin klarte fort å sjarmere en eldre gubbe i en mopedbil og returnerte med Bent sin Landcruiser.
Dette var på alle måter en flott og luftig tur som anbefales, men man bør beregne litt med tanke på tid på dagen for å få gode snøforhold. Her er det selvfølgelig mulig å gjøre mange varianter. Uansett bør man ha stor respekt for skavlene når man beveger seg oppe på egga.
Av Aksel Sveum / (Foto Elin og Bent)
